Kostnader relatert til forbrukslånet

Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenn nå  har samlet usikret forbruksgjeld på over 153 milliarder kroner. Dette omfatter forbrukslån og kredittkortgjeld.

Men hva bør man tenke på før man søker så man vet at man finner beste forbrukslån? Her går vi igjennom det du behøver tenke på før du starter søkeprosessen og se nærmere på de ulike kostnadene du vil møte på når du tar opp et forbrukslån.

Rentekostnader på lån

Det første, og ofte det eneste mange ser på når man vurderer et lån er renten på lånet. Rente kan vi si at er prisen for å låne penger. Når du setter pengene dine i banken får du betaling i form av renter og når du låner penger av banken må du betale renter for å få låne pengene.

Når banken låner deg pengene tar de derfor renter som ”erstatning” for de tapte inntjeningsmulighetene. Dette kaller vi bankens alternativkostnad.

Den andre grunnen er at det alltid er risiko for at låntakeren ikke betaler tilbake pengene. Jo høyere risiko, jo mer renter, eller avkastning, krever banken for å låne deg penger. Kort sagt kan man si at det er derfor forbrukslån er dyrere enn et lån med sikkerhet. Et forbrukslån er en større risiko for banken da de ikke har pant i hus eller eiendom.

Nominell rente når du låner penger

Når man prater om forbrukslån hører man ofte om nominell og effektiv rente. Den nominelle rentene er den teoretiske renten. Eller, som nevnt, prisen du betaler for å låne pengene. Selv om den nominelle rentene selvfølgelig er viktig gir den ikke et helhetlig bilde på kostnadene relatert til forbrukslånet. Den nominelle renten dekker jo kun bankens alternativkostnad og risiko. For å dekke lønn til de ansatte og andre kostnader som er knyttet til administrasjonen av låneforholdet ditt tar alle banker ulike gebyrer i tillegg til renten.

Gebyrer og effektiv rente

Etableringsgebyr

De vanligste gebyrene banken tar i lånesammenheng er etableringsgebyr og termingebyr. Etableringsgebyret er ett engangsgebyr som kostnadsføres når man signerer låneavtalen størrelsen på dette varierer veldig fra bank til bank og noen ganger også med størrelsen på lånet fra samme bank. Etableringsgebyr på 250 – 1800kr er helt normalt.

• Termingebyr – Det andre vanlige gebyret er et månedlig termingebyr. Dette ligger gjerne på 30kr til 45kr og skal dekke bankens løpende kostnader relatert til låneforholdet. Til forskjell fra etableringsgebyret må du betale dette gebyret hver termin. Én termin er normalt én måned. Ettersom termingebyret, i likhet med renten, er bundet til tid betyr dette at jo flere terminer du bruker på å betale ned lånet, jo mer vil du måtte betale i termingebyrer i låneperioden. Det lønner seg altså å betale ned lånet så raskt du klarer.
• Effektiv rente – Når man legger den nominelle renten i bunn og så legger til de ulike gebyrene du må betale gjennom låneperioden får du det vi kaller for kostnader relatert til forbrukslånet, eller lånekostnaden. Den effektive rentene er da alle lånekostnader som en prosentandelen av lånebeløpet. Det er altså den effektive renten du må sammenligne når du vurderer de ulike lånetilbudene.

Andre kostnader knyttet til lånet

Vi har nå gått gjennom de vanligste og viktigste lånekostnadene du vil møte på, men det finnes flere gebyrer det er lurt å være obs på. De fleste banker ilegger deg et purregebyr hvis du ikke betaler fakturaen før forfallsdatoen. Denne ligger som regel på mellom 40kr og 120kr og er en unødvendig kostnad som bør unngås. I mange tilfeller vil det også koste deg rundt 40kr per faktura å motta papirfaktura i stedet for elektronisk faktura.

Derfor bør du sammenligne gebyr og avgifter

Når man først ser på ulike forbrukslån ser gjerne gebyrene ganske ubetydelig ut. Er det noe poeng å bry seg om et termingebyr på 40kr når man skal betale tilbake 400 000kr? Eller har det egentlig noe å si om etableringsgebyret er på 800kr eller 300kr? Under prøver vi å illustrere effekten av gebyrene har på lånekostnadene dine.

Termingebyr

La oss si at vi låner 400 000kr og betaler det tilbake over 10år. Ettersom én termin er én måned må vi dele låneperioden inn i 120 terminer. Betaler man 30kr/termin betaler man termingebyrer for 3600kr. Er termingebyret 45kr betaler man hele 5400kr. Du betaler altså 1800kr mer over hele låneperioden. Dette legger til 0,45% på den effektive renten din. Jo lengre låneperioden er, jo større vil forskjellen bli. Termingebyrene vil altså ha liten effekt på kortsiktige lån, men stor effekt på langsiktige lån.

Etableringsgebyr

Etableringsgebyret betaler du kun én gang og derfor har ikke låneperioden noen innvirkning på beløpet. Men på små lån vil et høyt etableringsgebyr ha en stor effekt på den effektive renten. Låner du et større beløp over lengre tid vil den nominelle renten og de månedlige gebyrene viktigst å holde lave, mens på små lån med kort nedbetalingstid er etableringsgebyret ofte en stor del av lånekostnadene.

Låner du 5 000kr og betaler 950kr i etableringsgebyr utgjør dette hele 19% av den effektive renten, men på et lån på 400 000kr vil det utgjøre skarve 0,23%.