Har du mange forbrukslån?

Mange nordmenn har forbruksgjeld

Nordmenn er i Europa-toppen når det kommer til å låne penger. I tillegg til at mange av oss har boliglån så har også nesten en halv million nordmenn et eller flere forbrukslån. Noen har mye, mens andre har mindre. Til sammen har nordmenn flere milliarder kroner i gjeld, og i disse tider hvor rentene går opp, opplever mange at økonomien blir stadig trangere. Da kan det bli vanskelig å sitte på gjeld.

Usikret gjeld utgjør en stor andel av gjeldsbyrden

Forbrukslån er usikret gjeld med en fast nedbetalingsplan, som tilbys av en lang rekke aktører. De kommer i ulike beløpsstørrelser, og blir ofte brukt til uforutsette utgifter, oppussing og ferier. Nordmenn har, ifølge Norsk Gjeld,  per dags dato hele  85,1 milliarder kroner i forbrukslån, og stadig flere sliter med å betale tilbake denne gjelden. Forbrukslån er dyre lån og det er viktig å sammenligne for å finne så billig forbrukslån som overhodet mulig om du skal ta et.

Økende rente har gitt økonomiske bekymringer

Styringsrenten som er  skrudd kraftig opp av Norges Bank, samt at det er varslet at det kommer flere rentehevinger utover året gjør at mange nordmenn opplever å ha en mye strammere økonomi nå en før, og flere har opplevd utfordringer knyttet til dette. Spesielt de med mye gjeld melder om vanskelige tider og økonomiske bekymringer. Økonomiske bekymringer går hardt utover helsen og livskvaliteten. Heldigvis finnes det løsninger, det er viktig at du tar kontakt med banken eller lånegiveren om du får betalingsproblemer.

Refinansiering av forbruksgjeld

Hvis du sitter med mye gjeld som du synes det er vanskelig å betale ned på, kan refinansiering være en løsning for deg. I dag har nordmenn 84,8 milliarder kroner i forbrukslån og mange har flere mindre lån. Ved en refinansiering får samlet all din usikrede gjeld, og du får ofte lengre nedbetalingstid og bare en fast sum å betale hver måned. Fordelen med dette er mer forutsigbarhet. Det gjør det enklere for deg å planlegge din økonomiske hverdag. Det er viktig at du ikke tar opp mer gjeld etter en refinansiering. På den måten kan du se at gjelden blir mindre og mindre hver måned.

Refinansiering av rammekreditt

Rammekreditt kommer ofte i form av et kredittkort, men kan også være et kredittlån i banken. Her har du avtalt med en långiver hvor mye du kan ta ut av lån i måneden. Ofte er det snakk om en øvre grense hvor du kan ta ut det du trenger innenfor denne rammen. Pengene er på en måte alltid tilgjengelig, og du trenger ikke å få godkjennelse hver gang du skal ta ut noe.

Nordmenn har 70,3 milliarder kroner i rammekreditt ifølge Norsk Gjeld. Det viktigste er at du betaler tilbake det du låner før den rentefrie perioden er over, for selv om du alltid har pengene i reserve på et kort – så er det fremdeles et lån. Fordelen med rammekreditt er fleksibiliteten den gir, men det krever en viss disiplin og kontroll for å ikke la rammekreditten gå helt ut av kontroll. Den har heller ingen nedbetalingsplan, så det er litt opp til deg når og hvor mye du betaler ned.

Innenfor rammekreditt finnes det flere ulike begreper som det kan være verdt å ha kjennskap til. Det er:

• ikke-rentebærende rammekreditt. Benyttet rammekreditt som ikke er forfalt til betaling.
• rentebærende rammekreditt. Benyttet rammekreditt som ikke er betalt ved forfall.

Har du mange rentebærende rammekreditter – så kan refinansiering være smart – eller bare å ta et nytt lån der du baker inn dine rentebærende kredittkort i. Hva som passer best for deg, kommer helt an på situasjonen din og hvor mye du kan betale i avdrag hver måned. Et godt tips er å alltid  sammenligne refinansieringslån før du låner penger så du vet du for det billigste lånet.