Hva kunne du kjøpt for dagens husleie i ulike tiår?

Å betale husleie er for mange den største månedlige utgiften. Men har du noen gang lurt på hva det samme beløpet kunne gitt deg av kjøpekraft i tidligere tider? Mens mange i dag må låne penger for å få økonomien til å gå rundt, viser vår tidsreise at samme beløp kunne dekket langt mer i tidligere tiår.

Den moderne husleiens realitet

I dag betaler en gjennomsnittlig leietaker i Oslo rundt 13.500 kroner for en toroms leilighet. I Bergen og Trondheim ligger prisen på cirka 10.000 kroner, mens du i mindre byer kan komme unna med 8.000-9.000 kroner. For mange utgjør dette nærmere 30-40 prosent av nettoinntekten – en betydelig andel av månedslønnen.

Denne summen tas ofte for gitt som «prisen for å ha tak over hodet», men når vi ser på hva det samme beløpet kunne kjøpt i tidligere tiår, blir perspektivet et helt annet.

1950-tallet: Da husleien kunne kjøpe en bil

La oss starte vår tidsreise på 1950-tallet, da Norge fortsatt var preget av etterkrigstidens gjenoppbygging. Om vi omregner dagens gjennomsnittlige husleie på 11.000 kroner til datidens pengeverdi, ville det tilsvart rundt 700-800 kroner – en formue på den tiden!

For denne summen tisvarer:

• En splitter ny Volkswagen Boble (rundt 7.500 kroner)
• Nesten tre måneders full lønn for en industriarbeider
• Et helt års husleie for en familie i en mellomstor leilighet
• Omtrent 250 kinobilletter (til 3 kroner stykket)

En industriarbeider tjente rundt 300 kroner i måneden, og en liter melk kostet omtrent 50 øre. Med dagens husleie kunne du altså levd som en konge i flere måneder på 50-tallet.

1970-tallet: Oljeeventyrets begynnelse

På 1970-tallet begynte oljeeventyret å ta form i Norge, og økonomien var i endring. Den samme husleiepengene ville på denne tiden tilsvart rundt 2.500-3.000 kroner.

For denne summen kunne du skaffet deg:

• En god bruktbil
• En måneds gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på rundt 3.000 kroner
• En meget eksklusiv høytaler fra Bang & Olufsen
• En ukes luksusferie for to personer i syden
• Et komplett kjøkken med hvitevarer av høy kvalitet

Spesielt interessant er det å merke seg at en gjennomsnittlig bolig på 70-tallet kostet rundt 200.000 kroner. Med dagens husleiepenger hver måned kunne du betalt ned et slikt hus på bare 6-7 år!

1990-tallet: Den digitale revolusjonen

I 1990-årene sto den digitale revolusjonen for døren, og prisene på ny teknologi var høye. Din månedlige husleie på 11.000 kroner ville tilsvart omtrent 6.000-7.000 kroner i datidens pengeverdi.

For denne summen kunne du kjøpt:

• En av tidens første mobiltelefoner (som kostet rundt 5.000 kroner)
• En avansert datamaskin med CD-ROM og fargeprinter
• Nesten to månedlige avdrag på et gjennomsnittlig boliglån
• En designersofa fra høyt ansette merker
• En ukestur til New York for to personer

På 90-tallet begynte også kredittkortgjelden å øke i Norge, og renten svingte betydelig. Visste du at boliglånsrenten i 1992 var over 13 prosent? Med dagens husleie kunne du nedbetalt gjeld raskt og spart titusenvis i rentekostnader.

2000-tallet: Før finanskrisen slo til

I årene før finanskrisen i 2008 opplevde Norge, i likhet med resten av verden, en periode med sterk økonomisk vekst. Din husleie på 11.000 kroner ville i 2005 hatt omtrent samme kroneverdi, men kjøpekraften var likevel annerledes.

For denne summen kunne du i 2005 kjøpt:

• En av tidens mest avanserte flatskjermer (42 tommer til rundt 12.000 kroner)
• En toppmodell av digitalkamera med all tilgjengelig teknologi
• Et komplett hjemmekinoanlegg
• En rimelig sydentur for en hel familie
• 110 CD-plater (til rundt 100 kroner stykket)

Det mest slående er kanskje at månedlig avdrag på et gjennomsnittlig boliglån var betydelig lavere enn dagens leiepriser. Med dagens husleiesum kunne mange ha betalt ned både boliglån, fellesutgifter og fortsatt hatt penger til overs.

Kjøpekraft på tvers av generasjoner

Når vi sammenligner hvor mange arbeidstimer som kreves for å betale husleie, blir forskjellene enda tydeligere. På 1950-tallet utgjorde en gjennomsnittlig husleie omtrent 15-20 prosent av månedslønnen, mens mange i dag bruker opptil 40 prosent.

Det betyr at besteforeldrene dine kunne jobbe halvparten så mange timer som deg for å dekke sitt boligbehov. Den frigjorte tiden og pengene kunne brukes til sparing, investeringer eller fritid – noe som forklarer hvorfor mange i den generasjonen klarte å bygge opp formue over tid.

Denne utviklingen påvirker også forbruksmønsteret. Mens tidligere generasjoner kunne tillate seg å sette av betydelige summer til sparing, lever mange unge i dag «fra lønning til lønning» med mindre økonomisk handlingsrom.