Hvem tar opp lån uten sikkerhet

Det går svært mange rykter om lån uten sikkerhet i Norge. Dette er såkalte forbrukslån som godkjennes uten at det tas pant i bolig eller eiendeler. Långiver løper en større risiko ved innvilgelse av lånet, og rentene ligger derfor veldig mye høyere enn på lån med sikkerhet. Fordi forbrukslån er lettere å få godkjent enn for eksempel boliglån har de også blitt assosiert med ustabil økonomi. Det er vanlig å tenke at det er primært unge mennesker, eller personer med lav inntekt som tyr til forbrukslån. Imidlertid viser det seg at folk fra nesten alle Norges befolkningssegmenter benytter seg av dette finansieringstilbudet. Forbrukslån er helt fleksible og det er derfor mulig å bruke lånebeløpet på hva som helst. Dette har ført til at lånformen har blitt populær over hele landet.

Jevn aldersspredning på lån uten sikkerhet

Det er helt feil at det bare er unge mennesker som tar opp lån uten sikkerhet. Faktisk er det en jevn spredning blant aldersgruppene. I første og andre kvartal i 2016 var det nordmenn på mellom 35 og 49 år som tok opp flest forbrukslån. Denne aldersgruppen stod for hele 39% av lån uten sikkerhet. Nest etter 35-49 år kom personer på 25-34 år, med 27%, og deretter de mellom 50 og 64 år, med 23%. Med andre ord ble 89% av alle lånene uten sikkerhet i første halvdel av 2016 tatt opp av nordmenn mellom 25 år og 64 år. Aldersgruppen 18-24 år stod kun for 7% av forbrukslånene.

Dette kan primært forklares med privatøkonomi. Når man er nådd 25 år er det vanlig å ha en fast jobb med en stabil inntekt, og en forholdsvis romslig økonomisk hverdag. Lån uten sikkerhet stiller i de fleste tilfeller minimumskrav til inntekt. Det er sannsynlig at de mellom 18 og 24 år generelt sett ikke innfrir dette kravet, og dermed blir det vanskelig å låne uten sikkerhet.

Flest heltidsansatte som tar opp lån uten sikkerhet

Det viser seg også at det er de med økonomisk stabilitet som tar opp flest forbrukslån. 78% av lån uten sikkerhet i begynnelsen av 2016 ble tatt opp av heltidsansatte. Dette indikerer i høyeste grad at det altså ikke er folk med ustabil privatøkonomi som tyr til forbrukslån. Man må huske at forbrukslån er en stor økonomisk forpliktelse. Selv med en lengre nedbetalingsperiode vil månedskostnaden for lånet være relativt høy. Og dersom man ikke har en romslig privatøkonomi kan dette være vanskelig å håndtere. At så mange av låntakerne er heltidsansatte er en positiv trend. Det viser at gjelden står hos mennesker som i de aller fleste tilfeller har økonomisk kapasitet til å betjene lånet sitt. De resterende 22 prosentene var fordelt på personer på uføretrygd (11%), selvstendig næringsdrivende (4%), pensjonister (4%) og annet (4%).

Gjennomsnittlig årsinntekt blant låntakere av lån uten sikkerhet

I tillegg til den jevne aldersspredningen var det også stor variasjon i inntektsnivået til låntakere av lån uten sikkerhet i første halvdel av 2016. 22% hadde årsinntekt på mellom 0-149.000 kroner, og dette stemmer for så vidt overens med antakelsen om at mennesker med lite penger benytter seg av forbrukslån. Men de resterende 78 prosentene hadde en årsinntekt på over 149.000 kroner, med den største andelen på mellom 150.000 og 299.000 kroner. På dette inntektsnivået ble 42% av lånene uten sikkerhet tatt opp. 22% hadde årsinntekt på mellom 300.000 og 449.000 kroner, 8% mellom 450.000 og 599.000 kroner og 6% over 600.000 kroner. Dette indikerer igjen at for å ta opp et forbrukslån må en viss økonomisk sikkerhet og stabilitet til. Långiverne av forbrukslån i Norge er ikke interesserte i å innvilge lån til personer som ikke kan betjene dem. Derfor ser man altså at flesteparten av disse lånene godkjennes til låntakere som kan administrere lånet på en forsvarlig måte.

Betydelig flere menn låner uten sikkerhet

En kanskje lite kjent tendens i Norge er at det er svært stor forskjell blant menn og kvinner når det kommer til lån uten sikkerhet. Over hele landet er 65% av menn og bare 35% av kvinner låntakere av forbrukslån. Menn låner i tillegg større beløp enn kvinner gjør, med et nasjonalt gjennomsnitt på 141.171 kroner til menn og 109.065 kroner til kvinner. Det er kun ett fylke i landet for lånene er fordelt 50/50 og det er i Nord-Trøndelag. Ellers er trenden altså at menn tar opp flere forbrukslån.

Dette kan forklares på bakgrunn av flere ting. Først og fremst tjener menn i Norge gjennomsnittlig mer enn kvinner. Denne skjevheten betyr at menn har en sterkere privatøkonomi generelt sett. Da blir det lettere både å få innfridd og å betjene lån. I tillegg til dette er menn mer risikosøkende enn kvinner. Med andre ord er det sannsynlig at en mann vil ha færre problemer med å låne uten sikkerhet, og risikoen dette medfører, enn en kvinne.